Bruksrett
Bruksrett i almenning (almenningsrett) er en rett som
ligger til jordbrukseiendommene i bygda, og som jordbrukseiendommer
regnes eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet og bruk har
karakter av jordbruk.
Bruksretten (almenningsretten) omfatter fra
gammelt av bl.a. rett til å ha seter, til beite, til hogst til husbehov
i almenningens skoger (virkesrett), og rett til jakt på småvilt og fiske
i almenningen. Tidligere ble virkesretten praktisert på den måten at den
enkelte eiendom fikk utvist et område der vedkommende eier fikk ta ut
det virke han hadde behov for. (enkeltmannsdrift).
I dag foregår skogsdrifta som fellesdrift. Dette
innebærer at almenningen står for skogsdrift og salg av virket, og den
bruksberettigede får utbetalt en bruksrettrabatt fra almenningen når
vedkommende kjøper trelast. Denne bruksrettrabatten skal i prinsippet
tilsvare rotverdien av det tømmer som har medgått til produksjon av
denne trelasta, men vil ofte variere fra almenning til almenning
avhengig av den enkelte almennings økonomiske bæreevne. For ytterligere
informasjon om almenningsretten vises til almenningsloven.
Spesielt oppfordres nye brukere til å sette seg inn i
bruksrett- reglene, og viktigst - sjekke opp om almenningens
bruksrettregister - mantallet - er rett i forhold til gjeldende
eieroverdragelse. Ofte ser man ved eieroverdragelser større endringer i
driftsform og behov for byggninger. Det er da viktig at søknad (er) om
rivning av gammelt, og tilskudd til nytt søkes før arbeidet begynnes!
|
